«Bare begynn!»

Det var min veldig praktisk anlagte, snekrende morfar sitt råd. Står du fast eller er usikker på veien; Bare begynn. Det kunne høres ut som et overforenklet råd, som misset så mye kompleksitet i utfordringene man står ovenfor. Likevel, jo lenger jeg har kommet, jo mer ser jeg at det er akkurat det rette, klareste og beste rådet man kan gi. Jeg skal prøve forklare hvorfor.

Først litt om meg som noen kanskje kan kjenne seg igjen i.

Jeg har vært en perfeksjonist siden så lenge jeg kan huske. Klassisk flink pike. Etter hvert har det ført med seg en del uheldige konsekvenser. Faktisk ganske mange. Depressive symptomer, angst og grubling. En til tider konstant redsel for å ikke være god nok. Den usunne, men akk så komfortable og tilgjengelige coping-mekanismen prokrastinering har tidvis vært en plagsom bestevenn. Jeg kan ikke gjøre noe feil om jeg ikke begynner, ikke sant? Dessuten er den moderne verden smekk full av en uendelig mengde viktige og uviktige gjøremål og informasjon man kan fylle tiden mellom det egentlige målet og det nåværende tidspunkt med. Disse fører deg ikke en tøddel nærmere selve målet så klart, men de lar deg føle deg veldig produktiv og opptatt.

Å være travel har nemlig fått en moralsk opphøyet status i vår tid som det absolutt ikke fortjener. At «busy» og «hustle-culture» oppfattes som noe å trakte etter, forsterker igjen denne loopen som innebærer å bruke masse energi på å ikke komme seg av flekken. Jeg er opptatt og rekker ikke mine mål (som å skrive, trene så mye som jeg ønsker, lage mat fra bunnen, skape noe nytt eller sove nok eller meditere, for å nevne noen få ting), og dette er bra, for her kjemper jeg på og jobber meg utbrent på alle plan, og jeg opplever samfunnet klapper; Så heroisk! Grensen mellom selvoppofrende og selvutslettende er smal. Så lenge to-do listen er full og det ser ut som vi er produktive, aldri sier nei og aldri hviler er vi gode mennesker. Travelhet er en dyd, hvile er synd. Eller sånn kan det virke på overflaten.

Samtidig står vi igjen med en liste dypere mål som vi aldri helt når, og et ubesvart eksistensielt spørsmål av hvordan det ser ut å leve slik som vi faktisk vil. Som vi i stedet for å jobbe mot, og faktisk begynner på, kun planlegger, researcher og optimaliserer veien til så godt det er mulig. Vi kan ikke begynne før veien dit er kostet helt ren, må vite, for førsteutkastet må jo være perfekt. Når vi faktisk skal gjøre noe må vi jo gjøre det skikkelig, flinke som vi er. Problemet er at vi ikke merker at vi faktisk ikke gjør noe som helst. Planning the thing, is not doing the thing. Det er ikke å begynne. Det er også å prokrastinere. Det lurer de glupeste av oss - jeg må bare lære litt mer om x tema før jeg skriver om det, jeg må bare på tre kurs før jeg kan begynne male det bildet. Jeg må bare lese femten artikler om makroer, faste og optimalisert kosthold før jeg kan spise bedre i hverdagen. En personlig favoritt, og av de dummeste påstandene jeg har lurt meg selv med; jeg må være i litt bedre form før jeg begynner med den nye treningsformen (altså, hæ?).

Frykten for å gjøre feil, og å se dum ut hindrer oss fra å noensinne ha håp om å ikke gjøre feil eller å ikke se dumme ut. For hvordan kan man slutte å være en nybegynner? Du må begynne. Du må faktisk begynne. Å lese om tingen er ikke å gjøre tingen. Å kjøpe joggeskoene er ikke å begynne med løping. Å kjøpe kostholdsplanen er ikke å spise sunt. Å laste ned styrkeprogrammet er ikke å løfte vekter. Å løpe er å løpe. Å lage sunne retter og spise de er å spise sunt. Å løfte vekter, er å løfte vekter og er det som vil gjøre deg sterkere. Det høres banalt enkelt ut, men viser seg overraskende ofte vanskelig i praksis.

And here’s the kicker; å faktisk gjøre tingen vil gi deg mer nyttig informasjon enn all verdens forberedelser. Komikeren Eddie Izzard hadde aldri løpt maraton, men løp sitt første som ett av 43 på 51 dager. Hun ble en maratonløper ved å løpe maraton. Jeg husker en god venn, Muay thai- og boksetrener, (@CoachWhillock) fortalte meg om en gang han ble spurt om øvelser for å få en bedre høyre hook. Svaret var genialt og egentlig helt åpenbart… «Just throw more right hooks». Ikke en sirlig variant av biceps curl som involverer strikker, slyngetrening med okklusjon og vekter balansert på nesetippen. Bare gjør mer av det du vil mestre. Da må vi først begynne. Legg ned telefonen med hundrevis av screenshots av sunne oppskrifter du vil lage. Gå ut på kjøkkenet og begynn.

Livet er iterasjoner på iterasjoner. I løpet av livet møter på merkelig vis de samme utfordringene på nytt og på nytt til vi mestrer de. Lærer vi ikke vil livet fortone seg som bildet av slangen krøllet i et evighetstegn hvor den spiser sin egen hale. I østlige tradisjoner når man opplysning først når slangen løfter hodet. Om vi ikke reflekterer og blir bevisste mønstrene våre vil sirkelen bare fortsette evig, som samsara. Det er bare at vi er enda dårligere stilt i runddansen når vi ikke engang begynner sirkelen. Om vi ikke prøver vil vi mangle selve grunnlaget for å lære. Uprøvd teori og ekte gnosis er langt fra det samme. Vi må lære at feil ikke er farlig, feil er lærdom, kanskje den beste lærdom.

Mange av oss vil gjøre feil mange ganger. Mange av oss vil gjøre samme feil mange ganger. De gode nyhetene er at hver feil er et steg nærmere løsningen. Sagt på en annen måte, for hver feil du ikke gjør på grunn av unngåelse er du faktisk et steg lenger unna å få det til. Feilene vi gjør vil etter hvert være bedre feil. Sirklene vi går i blir spiraler. Vi besøker gamle problemer med en høyere innsikt. Det er blant annet derfor jeg har satt sammen firkløver-logoen til Kaim av spiraler. Spiralen er et av menneskehetens eldste og mest universelle symboler. Det er et symbol på økt selvinnsikt. Den representerer vekst, utvikling og livets sykliske natur. For hver runde i spiralen vokser forståelsen, perspektivet utvides, og vi beveger oss videre. Spiralen symboliserer derfor ikke bare bevegelse, men transformasjon; en stadig utvikling mot større modenhet og bevissthet. Dit vil jeg, og jeg inviterer dere med.

Det opprinnelige notatet med ideen til denne artikkelen ble opprettet på telefonen min i mammaperm i 2023. Her er den nå. Uperfekt, men publisert. Jeg er ikke utlært på min morfars enkle visdom. Men jeg har i alle fall begynt.